fin gammel figur kirkekunst Brussel

Alle julefeiringene fra barndommen ligger i minne som en stor klump av forventning og glede. Luktene ,tv programmene på Rikskanalen nrk som ALLE så på, og mor som sendte oss i kirken selv om det var hun som ville vært der , men aldri hadde tid ,for da sto julemiddagen med storfamilien på spill.

Jeg har ofte tenkt på det i senere tid ,hvordan vi tok det som en selvfølge at «hjem til jul «var hjemme hos mor og far, uansett hvor mange vi ble etterhvert og hvor voksne vi ble. Jeg skulle gjerne ha hjulpet mer med både forberedelser og oppvask og det er vemodig å tenke på.

Juletre i Egersund
Jul i Egersund
oppskrifter Jette Ravndal

Jeg som er et barn av 60 tallet la inn store protester om urettferdige holdninger da vi jenter i familien alltid ble ropt ut til oppvasken mens far og brødre slapp unna.

Rollemønster generasjonen vokste opp med, brydde jeg meg lite om.Mor lot meg slippe mange ganger med et oppgitt sukk men jeg hadde faktisk dårlig samvittighet også ,når hun og også eldre søstre sto på kjøkken etterpå og før kaffen og presangene.Julaften var jobb fra morgen til kveld for mor og bestemor.

Bestemor Fogn og meg på Madlatuå 1966

Det ligger mye forberedelser i en familiejul og mange forventninger og følelser.Det er nok derfor i all sin tradisjon og nostalgi at det er årets kjekkeste men også den vondeste tid for mange. Julen er barnas tid sies det det er nok mye sant i det, men vi voksne blir også minnet på forventninger,følelser og savn som følger med minner om fortidens jul.Barnet i oss kommer frem.

Det er også den tiden i året hvor de som er alene ofte blir minnet om sin ensomhet selv om dages unge beskriver det ofte med andre ord enn ensomhet.Mangel på samhørighet og felles tradisjoner forsvinner ofte i alt dette nye..slik er jo framskritt, nye trender vil alltid snike seg inn..bare se noe som enkelt at Biscotti fra Italia har blitt en av de 7 slaga som det skal bakes til jul.Ribbe blir med asiatisk smak og pinnekjøtt kommer fra sauer vokst opp i Wales.

Else-Maries Bues julekrybbe 2015, min gode kloke nabo

Der er jeg ganske streng.. du tuller ikke med den tradisjonen. Dyrene til julemiddagen skal være norske ,men dyre velferden kan også vi godt gjøre noe med. Sauer får gå ute og beite, det skulle også grisen ha fått lov til og det er mulig å få til .Det kjøttet er flott marmorert og har en helt annen kvalitet enn fabrikkgrisen. Hvis ribba koster 29,90 kg så får verken bonden eller grisen et godt liv. Jeg husker dyrene hjemme hos bestemor, høner som gikk ute og fikk spise på ugress og avfall og fikk kalksand som de kunne rote og grave i..Kyr som sto i fjos med rent høy og bestemor og tante som sang for dem når de molket. Kyr har det nok best i løsdrift men det var godt å komme til fjoset hos bestemor. Tilgang til varme kumager og navn på dyra vitner jo om ikke akkurat stordrift, men å vokse opp med minner om melkeramper, spann og råmelk, det er en skatt som jeg håper jeg kan formidle til dagens oppvoksende hipstere..det var faktisk greit, å en del av livet å vite hva som var mat og hvor den kom fra. Vi slapp allslags kosttilskudd da vi hadde ernæring og normal mat som en del av dagliglivet. Vi hadde ikke alt hele tiden, men lærte når rotgrønnsakene var best og hvor appelsinene til jul kom fra. Vi gledet oss til julemarsipanen som kom i desember og Romsøes og Finns store kakemenn og pepperkakegriser med rosa glasur.Det var jul når kassen med julebrus fra Berentsen sto i kjelleren og vi unger hadde stålkontroll på hvor mange røde og gule brus som var i bruskassen. De røde vintereplene med sprøtt hvitt kjøtt luktet i hele kjelleren og tre musketerer appelsinene med silkepapir minnet oss på fjerne land der julens budskap hadde sin opprinnelse.

appelsiner

Dadler og fiken og nøtter kom med bilde av de vise menn og julestjernen og vi var aldri i tvil om hvorfor vi feiret jul. Juleavslutninger var julesanger , himmel og krybber i Betlehem og nisser og hedenske ritualer og ingen ble krenket av det. Vi var ikke alltid like glad i disse gudstjenestene men det var bare slik det var og det ga oss jo en fellesskap ,det å kunne julesanger og liturgi. Det var bare så enkelt…og godt faktisk. Det må jeg innrømme som voksen.

Litt av storfamilien med søskenbarn ,onkler og bestemor,mor og brødre og søstre og meg 1964

Jul er minner ,nostalgi og tradisjon. Nye tradisjoner kommer til og det er helt naturlig men vår egen opprinnelse og oppvekst i et enklere Norge må vi aldri skjemmes over eller glemme. Den var inkluderende og samhørighet naturlig da vi hadde felles minner.Det håper jeg dagens oppvoksende ungdom også får.

vår og nye lam, fremtidens pinnekjøtt..sånn e det bare

GOD JUL

Legg igjen en kommentar